En liten hilsen fra en veldig heldig turdeltaker til Varanasi i India i slutten av september 2023.
Jeg hadde ingen anelse at byen Varanasi eksistere før jeg så et reiseprogram på TV for ca. 1,5-2 år siden. Filmen viste byggverk, tempel og hinduenes renselsesbad i Ganges der kloakken ble pøst ut i åpne kanaler fra byen. Jeg glemmer aldri de tomme øynene på en hinduprest som ble intervjuet da han vasket kroppen sin i aske fra et av de mange likbålene langs bredden. Han ville bli ren var svaret. Fra den dagen fikk jeg bønne-nød for India, Varanasi og folket der.
I sommer reiste vi på NLL sitt sommerstevne på Birkeland. Jeg hadde hørt at de hadde arbeid i Varanasi. Overraskelsen var stor når vi møtte våre gode venner fra Moster, Ada og Harald Elvegård, og enda større når det viste seg at Harald var kontaktpersonen for arbeidet i Varanasi.
De skulle reise til India og Japan denne høsten og jeg kunne få være med.
Mange fortalte meg at dette var en lang reise for noen få dager osv, men det var det ikke for meg. Jesus åpnet denne døren for meg.
Turen ut gikk veldig fint og fort synes jeg. India møtte oss med varm og fuktig luft og ufattelig mange inntrykk. Vi fikk erfare en kaotisk bytrafikk, vi så soloppgangen ved Ganges elva og fikk båttur langs bredden. Vi kunne se et yrende liv med mennesker som hadde renselsesbad i den skitne brune elva. De vasket kopper og kar og pusset tennene i dette vannet. Vi kunne og se røyk fra enkelte likbål der. Vi ble tatt med til markedsgater der de bygget arena for en festival for de utallige gudene deres.
De aller største og beste minnene jeg har fra denne turen var å få møte våre kjære søsken i Kristus.
Midt i Varanasi, en av Hinduenes helligste byer, var det en Oase, en misjonsstasjon plantet.
Ut fra denne var det utsendt mange unge, djerve soldater i Guds rike. De forkynte evangeliet om Jesus Kristus med fare for eget og deres familiers liv. Vi fikk møte disse evangelistene på et felles møte som ble holdt - der de fortalte om situasjonen de hadde på sine steder. Fra denne misjonsstasjonen ble det drevet 3 skoler med flere tusen elever til sammen.
I denne oasen fikk vi også møte Abraham og hans kone Annamma med storfamilien.
Det stod respekt av denne eldre mannen som hadde vært med å starte arbeidet der. Han hadde trasket rundt og gått fra dør til dør og fortalt om Jesus. Han startet også arbeidet i Nepal. Og mennesker ble vunnet for Jesus Kristus.
Vi fikk omvisning på stasjonen og i et av husene var en vegg full med bilder av mennesker de satte umåtelig høyt. Så flere av våre norske misjonærer der. De var hedret og elsket.
På fellesmøtet vi fikk være med på, så jeg hvor uendelig stor kjærlighet det var mellom folkene på stasjonen/utpostene og Ada og Harald Elvegård. Det var en gjensidig kjærlighet og respekt blant dyrebare søsken i Kristus Jesus.
Akkurat som den kaotiske trafikken i Varanasi er det kaotiske gudebildet blandt hinduene. Ingen av disse gudene deres kan gi det rene hjerter, fred og evig liv.
Men i denne oasen (misjonsstasjonen) så jeg Jesus Kristus gjennom mennesker han hadde frelst. De var satt der som lys i en mørk verden. Vi må be for våre søstre og brødre i Varanasi og India. Be om beskyttelse, at de ikke må være redde, for de går i den levende Guds navn.
Dette var min første fantastiske tur til Varanasi sammen med mitt kjære reisefølge Ada og Harald og deres gode datter Anne Britt.
Om jeg lever og har helse håper jeg på flere turer og lengre opphold neste gang.
mvh Grethe Galtung Johannesen
India.
