Det er med stor sorg De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) i går mottok budskapet om at sangevangelist Egil Solheim (72) er død. Misjons- og hjemmesekretær Harald Elvegård i DFEF sier at savnet etter Egil Solheim vil bli stort.
– Egil har hatt et fantastisk liv i evangeliets tjeneste. Han har vært til velsignelse og hjelp for veldig mange mennesker. Han var også en foregangsmann på mange områder, blant annet med å bygge bedehus der det ikke var forsamlinger. Den tjenesten han og Arne Gundersen har utført gjennom DFEF i 50 år mangler sidestykke i vår bevegelse. Egil var en skjelden sangevangelist, og sammen med Atne var de til sammen fantastiske, sier Harald Elvegård.
50 år
Det er i år 50 år siden sangevangelistene Egil og Arne startet å reise sammen i evangeliets og sangens tjeneste. Det startet under en teltmøteserie i Lyngdal der Egil hadde møter sammen med sin svigerfar. I salen satt Arne, som Egil visste hadde en god sangstemme, og som ble oppfordret til å å synge en sang. Det førte igjen til at Arne ble med Egil på en 14 dagers møteserie i Eiken, og etterpå har det vært de to.
Land og strand, i bygder og byer fant de veien med sin gitar og trekkspill, og med budskapet til omvendelse og frelse.
Arne og Egil satte spor etter seg. På internettsiden kristenblogg.no skriver Arild Holtaá
«Jeg kommer aldri til å glemme Arne Gundersen og Egil Solheims enkle sang, mens synderne gråt så de hikstet.»
Lungefibrose
Egil Solheim døde av lungefibrose, en sykdom som gradvis førrer til at vevet rundt lungene stivner og reduserer lungekapasisteten. I et intervju med de to sangevangelistene i Vårt Land 18. januar sier Arne at Egil har vært fantastisk i sykdomsperioden.
– Han snakker like naturlig om at han skal dø som jeg snakker om at jeg skal til Oslo neste uke. Han har et bein i Paradis og ett på jorda, sier Arne.
Nå er hans nære venn, kollega og nabo i samme gate i Kristiansand, hjemme hos Herren.
Liv Huse Olsekapene, 23. januar 2008
__________________________________________________________________________________________________
Her er flere avisstykker i forbindelse med Egils bortgang:
Gripende avskjed med sangevangelist Egil Solheim
En fullsatt Oddernes kirke tok i dag farvel med sangevangelist Egil Solheim (1936-2008).
KRISTIANSAND: Over 400 mennesker fylte Oddernes kirke til randen under sangevangelist Egil Solheims begravelse i formiddag.
Flere av de frammøtte delte sine ord, tanker og minner i begravelsesseremonien som varte i halvannen time.
I sitt minneord karakteriserte Egil Solheims sønn, Arvid Solheim, sin far som like snill og helstøpt hjemme som borte. Også Solheims nære venn og evangelistkollega, Arne Gundersen holdt minnord i begravelsen.
Egil Solheim døde forrige mandag av lungefibrose. Han ble 72 år gammel. I fellesskap med makker Arne Gundersen (67) har han gjennom 50 år sunget og forkynt evangeliet for mennesker over hele Norge.
- Jeg savner ham fryktelig, fortalte Arne Gundersen i et intervju med Fædrelandsvennen i dag.
Irene Svozilik
__________________________________________________________________________________________________
Egil Solheim (72) fra sangevangelistduoen Arne og Egil er død.
Solheim døde mandag etter lengre tids sykdom, melder KPK.
– Jeg venter bare på Herren, sa han da Vårt Land intervjuet ham hjemme i Kristiansand tirsdag 15. januar, bare seks dager før han døde.
Sammen med makkeren Arne Gundersen (66) sang og talte han på møter over hele landet hele sitt voksne liv, både i menigheter tilhørende De Frie Evangeliske Forsamlinger, så vel som i andre sammenhenger.
50 år
De to møttes i Lyngdal i 1958. Egil hadde møter sammen med sin svigerfar. I forsamlingen så han Arne, som var på besøk hos sin bror. Egil visste at Arne hadde god sangstemme, og utfordret ham til å synge en sang. Det endte med at Arne sang på dette teltmøtet.
Deretter ble han med den fem år eldre evangelisten på en 14 dagers møteserie i Eiken. Det ble begynnelsen på et samarbeid som skulle vare i 50 år.
Lungefibrose.
Det som skulle bli et jubileumsintervju i Vårt Land nylig, ble i stedet historien om et samarbeid og et liv som gikk mot slutten.
– Egil har lungefibrose. Herren kan hente ham hjem hver dag det skal være, forklarte Arne.
Dette er en sykdom som fører til at vevet rundt lungene stivner til. Dermed blir lungekapasiteten gradvis redusert.
– Vi har nok holdt vårt siste møte sammen. Vi må jo selvsagt tro at Herren griper inn med helbredelse, men nøkternt sett har Egil ikke lang tid igjen, fastslo Arne.
Helt trygg.
Egil ga uttrykk for at han ikke fryktet døden.
– Nå kan jeg si at jeg har fullført løpet og bevart troen. Når jeg møter Herren, kan jeg si til ham at jeg gjorde som du bød. Jeg er helt trygg på hvor jeg skal.
Han medga imidlertid at det ville bli sårt å forlate livet.
– Tanken på å skilles fra kona, barna og barnebarna er tung. Jeg har hatt et godt liv, sa han.
Trygve W. Jordheim og Martin Eikeland, 22. januar 2008
__________________________________________________________________________________________________
Arne Gundersen fortsetter i Herrens tjeneste
Den 21. januar satt Arne Gundersen hos Egil Solheim da han trakk det siste åndedrag. Etter 50 år som sangevangelister sammen, er savnet og sorgen stor over å ha mistet en nær venn.
– Det er veldig tungt og trist, sier Arne Gundersen. Etter 50 år sammen for evangeliets sak for å frelse mennesker for Jesus, er tomrommet stort etter Egil Solheim. I alle år har Egil stått ved hans side. Det var med stor sorg De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) mottok budskapet om at Egil Solheim er død, i en alder av 72 år.
50-årsjubileum
Gjennom 50 år har de holdt møter på kryss og tvers av Norge. De to har også sunget og vitnet i utlandet; i Sverige, Finland, Danmark og i Amerika. – Første gang vi var i Amerika, var vi der et helt år. Det var i 1959/60 vi holdt møter i den norske forsamling i Brocklyn, i lokalet Ebeneser, sier Arne Gundersen.
Det var høsten 1958 de to møttes under et teltmøte i Lyngdal. Det var starten på virksomheten sammen.
– Jeg hadde sluttet som kokk og skulle besøke min bror. Jeg var nyfrelst den gang og ble med på teltmøtet. Egil hadde møter sammen med sin svigerfar. Han talte og sang, minnes Gundersen. Egil visste at Arne var god til å synge og oppfordret ham til å synge solo. Deretter spurte Egil om de ikke kunne synge duett.
– Han skulle holde noen møter i Eiken og lurte på om jeg hadde fri. Jeg måtte jo si ja og ble med og sang og vitnet, sier Arne Gundersen.
300 reisedager pr. år
Det ble ikke bare med de ene møtene i Eiken i slutten av september i 1958. Det skulle bli starten på et liv i Herrens tjeneste.
– Siden har vi reist fast sammen. På det meste hadde vi over 300 reisedager per år. Det vet jeg, for i noen år førte jeg dagbok. Jeg har ikke tall på eksakt hvor mange møter vi hadde, men det ble et stort antall offentlige møter. Vi reiste rundt til bedrifter og holdt andakter, og vi besøkte skoler, sykehjem og butikker hvor vi vitnet og sang, sier Arne Gundersen. Han og Egil var drevet av et kall fra Gud.
– Kallet var det selvsagte grunnlaget, og mottoet var å vinne mennesker for Jesus og evangeliets sak, sier Gundersen.
Undre og vekkelser
Arne Gundersen trakterte gitaren. Trekkspillet var Egil Solheims faste varemerke.
– Egil oversatte noen sanger. Og han skrev om enkelte sanger som hadde bra melodi, men stort sett sang vi kjente sanger som har Jesus som innhold og et klart budskap om frelse, synd og nåde, sier Arne Gundersen. Etter hvert fikk de et ganske stort repertoar med evangeliske sanger og sang seg inn i sjelen på mange tilhørere med ordet om frelse. Arne Gundersen og Egil Solheim opplevde velsignelsen ved å følge kallet.
– Ved Guds nåde opplevde vi å stå i vekkelse gang på gang og fikk se mennesker bli forvandlet. Vi opplevde hvordan håpløse familier i oppløsning ble reddet, og vi fikk se hvordan Gud grep inn i bygdesamfunn og byer med varig resultat, forteller Arne Gundersen. Han siterer Frank Mangs som har sagt at «først etter 17 år kan en vekkelse prøves».
Vekkelsen i Skudesneshavn
Særlig stort var det å oppleve vekkelsen i Skudesneshavn i 1967. – Det var under Syvdagerskrigen mot Israel at vi opplevde vårt livs største vekkelse. Jeg husker at krigen brøt ut en mandag. Tirsdag hadde vi møte. 54 mennesker sa ja til å bli frelst. De stormet inn på bønnerommet, falt på kne, gråt og ba om tilgivelse, minnes Gundersen. Etter møtene stilte han og Egil Solheim spørsmål ved om det var av krigsredsel? Eller var det Guds ånd?
– I juni er det 41 år siden denne vekkelsen. I dag møter vi mange frelste i Skudeneshavn som bøyde kne den gang. Vi opplevde i den tiden at 300 – 400 personer omvendte seg til Herren og ble frelst. Så vi har i alle disse årene opplevd at Herren har vært med og stadfestet kallet vårt, konkluderer Arne Gundersen.
Bygde forsamlingshus
I minneboka for Arne Gundersens og Egil Solheims gjerning står også vekkelsen i Omli-traktene i 1981.
– Det er et lite bygdesamfunn. Vi var der i syv måneder, og masse mennesker kom til tro. I ei lita grend var samtlige hjem berørt. Og så var det Eiken i 1962. Vi var der i de indre bygder sammenhengende i fem år, minnes Gundersen. De var foregangsmenn på mange områder, blant annet med å bygge bedehus der det ikke var forsamlinger.
– I Åseral ble det startet forsamling og ble bygget to bedehus, som er der fortsatt. Og på Byremo kom forsamlingshuset Ebeneser. Og i Eiken bedehuset Betesda, som for to år siden ble utvidet til å bli et stort Guds-hus, sier Arne Gundersen.
Møtte motstand
Virksomheten deres var ikke uten motstand. Enkelte kristne hevet sine kritiske røster mot disse «gjendøpere» og «tungetalere» som de kalte Arne Gundersen og Egil Solheim.
– Det var en spesielt voldsom reaksjon mot at vi var troende døpte. Så vi bygde våre egne forsamlingshus. Medlemmene var nyfrelste som var kommet til tro, ikke ved overgang til vår menighet, presiserer Gundersen.
Misjon i flere land
Han vil også fortelle om misjonsarbeidet han og Egil har drevet i flere land. Det var Hildur og Arnfinn Andaas, som i høy alder ønsket å gi seg. De ville at de to sangevangelistene skulle overta ansvaret for det arbeidet de drev i India.
– I 15 år har jeg og Egil hatt misjonsarbeid i India. Nasjonale indere har ansvaret for arbeidet. Vi har støttet fast med penger, bygget lokaler og skoler og har faste hjelpesendinger. Og så drev vi arbeid for fattige i Romania. Det startet det året Berlinmuren falt og veien til Øst-Europa ble åpnet. Jeg og Egil dro til Russland og De Baltiske Stater for å dele ut Bibler. Vi kom til Romania og opplevde et stort behov. Vi har drevet i Romania siden 1991, har bygget lokaler og barnehjem, og har hatt ansvaret for å hjelpe 25 fattige familier, sier Arne Gundersen.
Bibler til Kina
Men den største hjertesaken for ham og Egil Solheim, har vært Bibler til Kina. – I begravelsen ønsket ikke Egil blomster, men heller penger som skal gå til Bibler i Kina. Vi samarbeider med et trykkeri som DFEF eier i Japan. De trykker Bibler for ti kroner stykket. Kinas befolkning har et umettelig behov for Bibler, sier Gundersen.
Parallelt med misjonsarbeidet har Egil Solheim og Arne Gundersen holdt møter sammen i Norge og resten av Skandinavia.
– Vi har drevet med teltmøter i 30 år. Spør meg heller hvor i Norge vi ikke har vært. Det må være Finnmark, hvor vi ikke har hatt møter, sier Gundersen. Teltmøtene varte fra mai til september hver eneste sommer.
– Dette har vært et rikt virke, med stor oppslutning.Teltmøtene har vært et fint redskap for å nå mennesker som vanligvis ikke går i Guds-hus, fordi terskelen var så lav. Under den store vekkelsen på teltmøtene i Skudesneshavn i 1967, måtte de utvide teltet og det kom 1.000 mennesker til møtene, minnes Gundersen.
CD-innspillinger
I løpet av disse 50 årene har Arne Gundersen og Egil Solheim gitt ut mange innspillinger sammen.
– Den første grammofoninnspillingen ble spilt inn i New York i 1960 og var en EP med tittelen «O min venn denne stund må du velge», sier Gundersen. Med forbehold om å ta feil, tipper han at det har blitt 14 grammofoninnspillinger, fire CD-er, en mengde kassetter og to videoer. – Og vi har vært med på flere videoinnspillinger med «Evangeliske sanger i sør», som var sang- og vitnesmøter på lørdager på Sør- og Vestlandet helt opp til Ålesund. Tror det ble ti innspillinger. Inntektene av salget går til misjon og Bibeler i Kina, oppsummerer Arne Gundersen.
Den siste farvel
Helt til kreftene ebbet ut, holdt Egil Solheim møter sammen med Arne Gundersen.
– Det siste møtet var i Sætre i Hurum 1.januar i 2006. Søndag kveld sa Egil at han ikke hadde helse, krefter og pust mer, minnes Gundersen. Det var i julen i 2006 at Egil Solheim fikk diagnosen lungefibrose, en sykdom det ikke finnes verken behandling eller medisiner mot.
– Etter å ha fått diagnosen på Rikshospitalet, dro han hjem og prøvde å leve et normalt liv. Det ble stadige legebesøk, opphold på Glitre og inn og ut av sykehus det siste året. Det gikk stadig nedover. Han hadde store pusteproblemer. Ofte ønsket jeg å dele noen av smertene hans, sier Arne Gundersen. Han opplevde aldri at Egil Solheim bebreidet Gud, selv om han håpet til det siste at Gud skulle røre ved ham så han ble helbredet.
– Han lengtet etter å komme hjem til de evige boliger. Natt til sist søndag ble han veldig syk. Jeg og hans familie ble tilkalt. Han hadde forferdelige pustebesvær, og de kunne ikke legge ham i respirator. Natt til mandag bestemte han at sykehuset skulle koble ham fra så han kunne komme hjem til Jesus. Han levde i åtte – ni timer før han flyttet ut av sin jordiske hytte, uttrykker Gundersen.
Begravelsen
Han opplevde hvor frimodig Egil Solheim var til det siste. Han strekte armene i været og priste Gud, mens han var omgitt av sin kjærlige familie og sin venn Arne Gundersen som fikk følge ham til den ytterste grense.
Mandag klokken 12.30 i Oddernes kirke i Kristansand fant begravelsen sted.. Gundersen talte og forrettet og sang den sangen som Egil ønsket: «Det er sang og spill i Himmelen».
– Det var en veldig spesiell dag, sier Gundersen. Han minnes at Egil har vært sporadisk med på møter selv etter at sykdommen fikk overtaket.
– Egil forettet så sent som i februar i fjor i en begravelsen for en søster i ånden, som ønsket at han skulle det. Han talte ved båren og jeg sang, minnes Gundersen.
En epoke er over for 50 års tjeneste for Jesus, men Arne Gundersen setter ikke sluttstrek. Han vil fortsette i den gjerning Gud har kalt ham til.
– Men jeg har heller ikke vært i form i det siste. Dessuten har jeg vært mye hos Egil. Men jeg vil fortsette så lenge jeg har helse. Jeg fyller jo 67 år neste måned, opplyser Gundersen. Han er glad for at han har et styre og en flokk med trofaste venner og medarbeidere som driver det internasjonale misjonsarbeidet videre.
– Jeg vil fortsette å reise og ha møter så lenge jeg har helse til det, men avtaleboka er ikke fullbooket. Det er med vilje, siden jeg sliter med blodtrykket, noe som er en familiesvakhet. Det er et signal om å ta det med ro.
I sorgen over Egil bremser jeg ned, sier Arne Gundersen. Selv om sorgen og savnet er stort, er Gundersen glad for at Egil Solheim fikk slippe bort fra smertene og inn til et evig liv hos Gud.
Eli Bondlid, (Norge Idag) 31. januar 20
