Minneord Leif Solheim

Previous


Versjon 2


Minneord om Leif Solheim.


Det var en trist beskjed å få, at Leif Solheim har reist fra oss for å være med Herren. Vi syntes vi hadde så stor bruk for ham i flere år til, men Herren så det annerledes. Og det bøyer vi oss for.

Leif stod frem med et tydelig vitnesbyrd om sin frelser, og var frimodig i å forkynne sannheten klart på prekestolen. Han var en vekkelses-forkynner som pekte på aktuelle ting i menighetene og i samfunnet, og folk kjente seg så godt igjen når han talte.

Jeg for min del opplevde det som om jeg så en film når han stod på prekestolen. Det ble så levende for meg.

Engang fortalte han fra sin ungdom da han og en kamerat reiste ut til sjøs. De var 16 år den gang, og skulle losse krutolje i Jacksonville i Florida. Chiefen på båten hadde gjort det klinkende klart for mannskapet at om det ble brann om bord på båten, var der ikke nubbesjans å bli berga. Så hendte nettopp det en av dagene. Det ble ropt: Brann!! Og kaotiske tilstander om bord utarta seg. 

Da kom Leif og kameraten bort til rekka på båten, der Leif sa: ’’Nå skal vi få oppleve det vi hørte om på søndagsskolen og på yngres. Nå er det like før båten går i lufta, og så er vi der hvor Jesus er!’’
Leif sa i ettertid: ’’Det var så realistisk, så realistisk. Nå var det bare noen øyeblikk om å gjøre, så var de i evigheten. Og hvordan den brannen blei slokka, var bare et Guds mirakel!’’

Etter å ha hørt dette, følte jeg for å puste letta ut. Han hadde en evne og personlighet som dro oss med i det han sa, det ble så virkelig.

Nå opplever Leif det som han trodde som 16 åring at han skulle oppleve. Nå er han borte fra legemet, og hjemme hos Herren. Og vi er ikke i tvil: Han vil ikke bytte den tilstanden han nå er inne i med noen av oss her nede. Han er ferdig med vanskelighetene, misforståelsene, sorgene og plagene. De finner vel hverandre nå, både hans bror Egil, og likedan Arne som reiste hjem i fjor, der hjemme i det himmelske.

Han sa det ved flere anledninger: ’’Hvis dere leser i avisa at Leif Solheim er død, så tro det for all del ikke. For da lever jeg som aldri før!’’ 

Nytt Livs Lys hadde den gleden å benytte ham på stevnene våre i årevis, der han var fast inventar. Det er og vil bli et stort savn, og vi frelste ser mer og mer som tiden går, at vi ikke har her et blivende sted, men vi søker det som kommer.

Fred være over Leifs gode minne!


Kr.sand 27/10-21, Vidar Brautaset. 



© Geir Øynes 2018